Milepæler

 

Första operationen

1960

Den amerikanske hjertekirurgen Dr. Albert Starr, og hans kompanjong ingeniøren Miles Edwards designet, utviklet og testet utskiftning av mitralklaffen. 1960 fikk den amerikanske bonden Philip Amundson satt inn en kunstig mitralklaff. Han levde med den i mer enn ti år. Amundson var den første personen som fikk erstattet en defekt klaff med en kunstig. Han døde senere da han falt ned fra en stige mens han malte huset sitt.

Dr. Starr og Edwards utviklet den første kunstige aortaklaffen i 1961, som i dag blir brukt over hele verden. Duoens oppfinnelser åpnet døren for hjerteventil-erstatningskirurgi, som igjen resulterte i en stor vekst av slike operasjoner.

Aortaklaff

1965

De franske hjertekirurgene Alain Carpentier og Jean-Paul Binet opererte inn en kunstig klaff ved hjelp av vev fra et svin inn i en pasient. Fordelen med biologiske klaffer var at pasientene kunne ta reduserte doser, eller til og med unngå antikoagulerende medisin.

1963 avslutade, ett team lett av Dr Starr, framgångsrikt en trippel hjärtklaffsersättning.

 

1971

Den britiske hjertekirurgen Marian Ionescu fremmet utviklingen av biologiske ventiler da han i 1971 implanterte en ny type klaff, laget av storfe, festet til en stent. Fremskrittet bidro til at de holdt lenger.

Biologiska klaffar

1981

Innovasjonsarbeidet ledet til en andre generasjon av biologiske hjerteklaffer som ble utviklet med vev fra storfe. Med stadige endringer og forbedringer, ble disse overlegne og et førstevalg for de fleste kirurger rundt om i verden.

Edwards_Meilensteine_062

 

1989

Professor Henning Rud Andersen fra Århus Universitetssykehus i Danmark ledet den innledende utviklingen av kateterklaffer som ble operert minimalt-invasivt via et kateter. Han fikk idéen etter å ha kommet tilbake fra en konferanse i Arizona, USA, og bestemte seg for å være den første til å gjøre nettopp dette.

 

1991

Henning Rud Andersen og hans kolleger får patent på sin idé, og leter etter det riktige selskapet som kan utvikle hjerteklaffen og TAVI-inngrepet.

2002

Det neste gjennombruddet kom 2002 da den franske kardiologen Alain Cribier vellykket klarte å anvende en transkatetermetode for å erstatte en pasients aortaklaff.

Med utviklingen av TAVI-operasjon ble det nå mulig å operere pasienter som man tidligere anså som «uegnet for operasjon» eller som ville en ha uakseptabel høy risiko ved åpen kirurgi. Disse pasientene kunne nå få sin hjerteklaff byttet ut uten å måtte gjøre en sternotomi eller hjerte-bypass.

2007

Det første danske TAVI-inngrepet gjennomføres, og metoden sprer seg til resten av Europa.

 

2011

FDA, de amerikanske legemiddelmyndighetene, godkjenner metoden. Fra nå kan også pasienter i USA får en hjerteklaff via et TAVI-inngrep.

2015

Ny forskning viser at TAVI-inngrepet er like effektivt som den vanlige, mer omfattende operasjonen med å åpne opp hele brystet under narkose, hvor hjertet stanses og kobles til en hjerte-lungemaskin. Det er samtidig avklart at det er færre komplikasjoner med TAVI-inngrepet.

Spara