FAQ

Spørsmål og svar

Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene om aortastenose - hjerteklafflidelse. Denne informasjonen kan imidlertid ikke erstatte en samtale mellom lege og pasient.

 

Hvor ofte forekommer aortaklaffstenose?

Opptil 1,4 prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år; mellom 2,8 og 4,6 prosent av de mellom 75 og 85 år - og opptil 10 prosent av mennesker over 85 år, anslås å lide av aortastenose. Aortastenose er den mest vanlige hjerteklafflidelsen i Europa og Nord-Amerika. Etter høyt blodtrykk og sykdom i koronarkarene (koronar hjertesykdom) er aortastenose den tredje mest vanlige hjerte- og karsykdommen.

 

Hvordan kan jeg oppdage aortaklaffstenose i tide?

Følg med på formen din. Er det plutselig blitt tøffere å gå opp trappene enn før? Blir du raskere trøtt eller kortpustet, selv ved små anstrengelser? Blir du i tillegg svimmel? Har du besvimt nylig? Hvor ofte skjer det? Merk deg når dette først begynte, og kontakt en lege for å finne årsakene til dette. Spør gjerne om det kan være aortastenose. En aortaklaffstenose kan være uten symptomer over lang tid. Vurder derfor å la deg undersøke selv om du ikke opplever symptomer for øyeblikket.

 

Kan en aortaklaffstenose behandles med legemidler?

Ingen legemidler kan fjerne en aortastenose eller bremse sykdommens utvikling. Medikamentene virker kun inn på symptomene. En hjerteklafferstatning er den eneste effektive behandlingen av aortastenose.

 

Hva skjer hvis jeg ikke får behandling?

Aortastenose er en alvorlig progressiv sykdom som kan føre til sterkt redusert livskvalitet og forventet levetid. Statistisk sett fører halvparten av alle ubehandlede aortastenoser til dødsfall. Ta derfor kontakt med din fastlege angående ulike alternativer for behandling. I dag eksisterer det svært effektive og gode behandlingsmetoder mot aortastenose.

 

Hvordan blir livet mitt etter en hjerteklafferstatning?

En hjerteklafferstatning vil lindre symptomene av en aortastenose, både på kort og lang sikt. Livskvaliteten stiger.

 

Hvem bestemmer hva den beste behandlingsmetoden er for meg (kirurgisk hjerteklaffoperasjon eller TAVI)?

Et hjerteteam, bestående av leger fra ulike fagområder (en hjertekirurg, en kardiolog og en anestesilege) vil kartlegge et behandlingsforløp for deg på grunnlag av din alder, helse og undersøkelser. Du vil selvfølgelig ha innflytelse på avgjørelsen om hvilken behandlingsmetode som er best egnet og sikrest for deg. Spesialister innen kardiologi og hjertekirurgi vil gi deg en grundig gjennomgang av gjennomføring og virkninger som begge behandlingsalternativene vil ha. Få all informasjon du trenger fra ekspertene, og spør dem om alt du måtte lure på.

 

Hvilke pasienter anbefales å gjennomgå en kirurgisk hjerteklaffoperasjon?

Kirurgisk hjerteklafferstatning (AVR) er den medisinske standardbehandlingen for alle pasienter med aortastenose. TAVI anbefales kun for pasienter som på grunn av høy alder eller andre alvorlige sykdommer har for høy operasjonsrisiko til å gjennomgå kirurgisk hjerteklafferstatning. Hvis en pasient får diagnosen aortastenose, men ikke har noen symptomer på dette, kan en kardiolog avgjøre om det for øyeblikket er nødvendig med en operasjon eller ikke.

 

Hvor gode resultater kan man forvente av en kirurgisk hjerteklaffoperasjon?

En kirurgisk hjerteklaffoperasjon (AVR) har i flere tiår vært førstevalget for behandling av en aortaklaffstenose. Inngrepet gir en tydelig forbedring av pasientens prognose. Mange opplever økt livskvalitet i flere år etter operasjon.

 

Hvilke komplikasjoner kan oppstå i løpet av en kirurgisk hjerteklaffoperasjon?

Kirurgisk hjerteklafferstatning (AVR) anses i dag som standardbehandling for aortastenose, og regnes som en svært sikker operasjon. Livskvaliteten til de fleste pasientene forbedres betraktelig med en kunstig hjerteklaff. Det finnes en risiko for komplikasjoner, men den er svært liten. Risikoen avhenger av hvor alvorlig sykdommen er, ledsagende sykdommer og pasientens generelle tilstand.

Slike komplikasjoner kan være forstyrrelser i hjerterytme og blodkoagulasjon, svekket hjerte og blødninger. Snakk med fastlege om din individuelle risiko før inngrepet utføres.

 

Må jeg gjøre noen forberedelser selv før den kirurgiske hjerteklaffoperasjonen og bruken av hjerte-lungemaskin?

Nei. Du vil få et beroligende medikament et par timer før operasjonen. Selve inngrepet vil foregå under full narkose. En anestesilege vil holde oppsyn med deg under hele operasjonen, og du overvåkes av ulike monitorer.

 

Hvilke pasienter er TAVI aktuell for?

En kateterbasert aortaklaffoperasjon (TAVI) blir for tiden kun utført på pasienter som ikke er aktuelle for åpen hjertekirurgi grunnet for høy risiko. Mulige årsaker til denne risikoen kan være alvorlige ledsagende sykdommer som rammer lungene, hjertet, nyrene eller en generell dårlig allmennhelse grunnet høy alder. For slike pasienter er TAVI den eneste mulige behandlingsmetoden.

 

Hvor utføres TAVI-inngrep, og hvem utfører inngrepet?

En kateterbasert aortaklaffoperasjon utføres av et multidisiplinært hjerteteam. Hjerteteamet består av kardiologer, hjertekirurger, anestesileger og røntgenspesialister med spesialkompetanse for TAVI-metoden. Inngrepet utføres kun ved sertifiserte TAVI-sentre. Disse sentrene har erfarne team av spesialister og spesialapparater som sørger for at inngrepet utføres så presist og sikkert som mulig.

 

Hvor lenge har TAVI blitt utført?

Den første implanteringen av en aortaklaffprotese ved bruk av et kateter ble utført i Frankrike i 2002. TAVI har vært i bruk i Tyskland siden 2007. I Norge har denne behandlingen vært tilgjengelig siden 2008.

 

Hvilke komplikasjoner kan oppstå under og etter TAVI?

I det overveiende flertallet av TAVI-inngrep som utføres, oppstår det ingen vesentlige komplikasjoner. I likhet med kirurgisk hjerteklafferstatning finnes det likevel en risiko for komplikasjoner. Denne risikoen avhenger i stor grad av de individuelle pasientene, som for eksempel pasientens alder, tidligere sykdommer eller operasjoner. Eksempler på slike komplikasjoner er lyskeblødninger og lekkasje mellom den nye klaffen og karveggen (paravalvulær lekkasje). Studier og erfaringer så langt har imidlertid vist at TAVI er et likeverdig alternativ til den kirurgiske metoden.

 

Finnes det studier om langtidsvirkningene til TAVI?

Siden TAVI er en relativt ny behandlingsmetode, er det selvfølgelig færre erfaringer å henvise til sammenlignet med åpen hjertekirurgi, som har blitt utført med suksess i flere tiår. I 2014–2015 ble de første opplysningene om virkningene til den nye prosedyren i et middels langt og et langt tidsperspektiv offentliggjort. Her ga TAVI en vesentlig økning i levetid for pasienter med aortastenose som ikke kunne opereres kirurgisk og kun hadde blitt behandlet med medikamenter. Overlevelsesstatistikken over fem år for TAVI-pasienter var også likeverdig med statistikken for pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi.

 

Hvor lang er rekonvalesenstiden ved hjerteklafferstatning?

Ved åpen hjertekirurgi er rekonvalesensen omtrent seks til åtte uker ved en rehabiliteringsklinikk. Etter et TAVI-inngrep regner man med en rekonvalesenstid på mellom to til fire uker, og pasientene kan vanligvis forlate sykehuset allerede etter noen få dager.

 

Hvor store anstrengelser tåler jeg med en kunstig hjerteklaff?

Med dagens kunstige hjerteklaffer kan du igjen være aktiv i dagliglivet etter operasjon. Regelmessig mosjon og kondisjonstrening, slik som gåing, sykling og svømming, er sunt og øker yteevnen. Ta kontakt med din kardiolog/lege for å forsikre deg om at du kan drive med kondisjonstrening med en kunstig hjerteklaff.